yr.no er et samarbeid mellom og

Iskanten i Arktis - Det er et virvar av tynn og tykk is i overgangen mellom isdekket og åpent hav. Varmt vann smelter isen, men ikke så fort som antatt. - Foto: Anders Sirevaag /

Det er et virvar av tynn og tykk is i overgangen mellom isdekket og åpent hav. Varmt vann smelter isen, men ikke så fort som antatt.

Foto: Anders Sirevaag

Smelter saktere enn antatt

Varmt vann + is = smelting, ikke sant? Neida. I praksis er det ikke fullt så enkelt.

Klimaforskere har lenge ropt «varsku» om smelting av sjøisen i Arktis, som høsten 2007 nådde et rekordlavt nivå . Men selv om isen har smeltet svært fort , kan det tenkes at forskerne nå må gjøre om på sine framtidsscenarier.

For i følge ny forskning kommer ikke sjøisen i Arktis til å smelte så fort som antatt.

Mer komplisert

Anders Sirevåg - Anders Sirevaag har gjort målinger som beviser at smeltingen av havis i Arktis skjer saktere enn antatt. - Foto: UiB /

Anders Sirevaag har gjort målinger som beviser at smeltingen av havis i Arktis skjer saktere enn antatt.

Foto: UiB

Fordi det kommer mer varmt vann opp i de arktiske strøk, er det naturlig å tenke at isen vil smelte like mye som temperaturen i vannet øker. Men så enkelt er det ikke.

Anders Sirevaag har studert sjøis, vann og luft i Arktis, og funnet ut at «noe» begrenser is-smeltingen selv om vannet blir varmere.

Dette «noe» kaller han for «dobbeldiffusjon»: Dét handler i korte trekk om at en tynn grenseflate mellom sjø og is bremser varmeoverføringen fra sjøen.

Forskere har lenge hatt en teori om dette, men direkte målinger har manglet.

– Det har vært vanskelig å få gode målinger fra disse områdene, og vi er noen av de første som har fått dette til, sier Sirevaag til yr.no.

Studien er del av Sirevaags doktorgradsavhandling ved Bjerknessenteret i Bergen.

Forskerne feilberegner

Hvis man ikke tar hensyn til effektene av den såkalte «dobbeldiffusjonen», kan forskerne bomme når de beregner hvor mye sjøis vi har i framtida. I følge Sirevågs beregninger smelter for eksempel sjøisen nord for Svalbard to til tre cm mindre hver dag enn det andre beregninger viser.

– Det utgjør en reduksjon på 20-30 prosent i issmelting, sier han til nettavisen forskning.no .

– Flere klimamodeller antyder at hele Arktis kan bli isfritt i løpet av dette århundret. Må forskerne nå gjøre nye beregninger?

– Nei, det må de ikke. Dette gjelder bare områder i utkanten av isdekket, hvor det er varmt vann og høy smelting i utgangspunktet. Det har ikke noe å si for det meste av isen i sentrale deler av Arktis.

Bremser global oppvarming?

Isen i Arktis har blitt gitt en nøkkelrolle i den globale oppvarmingen. Grunnen er at den stopper solstrålene og motviker oppvarming av hav og luft. Når isen forsvinner blir større deler av havet varmet opp og den globale oppvarmingen kan skyte fart.

– Dersom isen i Arktis blir liggende lenger enn antatt, betyr det også at den globale oppvarmingen skjer saktere enn antatt?

– Nei, så sterkt vil jeg ikke si det. Men i de områdene dette gjelder blir isen altså liggende lenger, og da blir havet varmet opp saktere.

Les mer på forskning.no eller på UiBs nettsider .

NRK Natur: Natur og Klima i Arktis

Se dokumentarer om isen i Arktis:

(Forskning.no, UiB)