yr.no er et samarbeid mellom og

Skiløpere - Fjellvettregel nymmer åtte: Vend i tide - det er ingen skam å snu! - Foto: Asle Hella / NRK

Fjellvettregel nymmer åtte: Vend i tide - det er ingen skam å snu!

Foto: Asle Hella / NRK

Lær å tolke varselet

Hva var det meteorologen sa? «Vestlig liten kuling. Oppholdsvær.» Det må minst være stiv kuling, - og snøfokk ble ikke nevnt!

Snøfokket pisker i ansiktet og sikten er dårlig. Ved å lene seg framover og bruke mye krefter i hvert stavtak er det mulig å få en viss framdrift.

Å klare ytterligere noen kilometer mot denne vinden blir umulig, - her er det bare å snu for å «seile» tilbake til utgangspunktet.

Hvordan tolke et vindvarsel?

Ved sterk kuling eller storm bør en ikke legge ut på skitur i høyfjellet i det hele tatt:

  • Et hvert vindvarsel vil ha en usikkerhet i tid og rom og en må alltid regne med at vindstyrken vil variere omkring den verdien som blir varslet.
  • Er det varslet liten kuling 12 m/s. må man regne med at vindstyrken kan variere mellom frisk bris og stiv kuling, dvs. fra 10 til 15 meter per sekund (målt over et gjennomsnitt på 10 minutt). Vindkastene vil være sterkere.
  • Å gå rett i mot stiv kuling, selv bare et par kilometer, er svært krevende, - særlig med snøfokk og lave temperaturer.

Bra vær - dårlige værutsikter

En bør på forhånd ha tenkt ut en alternativ rute som gir medvind eller sidevind:

  • «Omslag til vestlig kuling. Snøbyger.» Et slikt værvarsel vil vanligvis bli laget i det en kan kalle en bygeværsituasjon, dvs. vestavinden vil da vanligvis ligge på lur. I en slik situasjon kan virkelig været komme som «sluppet ut av en sekk.»
  • Hvis du legger ut på en lengre skitur med et slikt værvarsel, bør du ha i tankene hva du bør gjøre hvis/når varselet brått slår til.
  • Sørg for å ha klar vindtøy som raskt kan tas på, sammen med slalombriller, slik at det blir mulig å se litt i snødrevet.

Kuling og kuling kan være to ting!

Vindkraften mot kroppen øker kvadratisk med økende vind:

  • I de generelle værmeldinger for fjellheimen blir det ofte bare sagt «kuling» i vindvarselet. Her ligger en mulig fare, fordi begrepet rommer alt fra liten til stiv eller sterk kuling. Forrige gang man takler «kuling» under en skitur, kan det være fordi kulingen var nettopp «liten», ikke «stiv» eller «sterk».
  • Når vindfarten øker fra liten kuling (fra 12 m/s til sterk kuling 20 m/s) øker vindkraften med nesten en faktor 3. Da kan en havne i en vanskelig situasjon.
  • I varselet som blir gitt, vil det normalt ikke bli nevnt noe om lokale vindforsterkninger over fjellrygger eller i trakteformede skar som er orientert i vindretningen. Her vil det som regel blåse sterkere enn den vindstyrken som angis.
  • Skal en legge ut på en lengre tur i høyfjellet, vil direkte telefonisk kontakt med en meteorolog gi den beste informasjon som kan skaffes. Blir kuling nevnt, er det viktig å spørre om hva slags kuling det er snakk om. Men husk: I praksis er det nesten umulig for en meteorolog å ha god lokalkunnskap om de topografiske forhold for din bestemte rute.
  • For å unngå snøskred er det lurt å følge en fjellrygg, - men der blåser det som regel sterkest!

Været følger ikke klokka slavisk

Selv et ferskt værvarsel som dekker det kommende to døgn vil ha en usikkerhet på omkring seks timer for når et værfenomen skal inntreffe:

  • Været kan bli både bedre og verre enn det som er meldt, alt etter hvilken høyde eller område en skal inn i.
  • Graden av væreksponering kan variere sterkt for en bestemt rute, alt etter værtype og hvordan vindretningen er i forhold til terrengformasjonen.
  • Varslet vær kan komme både litt seinere og tidligere enn det som er meldt. Det er viktig å ha et så ferskt varsel som mulig.

Ikke alt vær lar seg forutsi

Et varsel som går fem døgn fram i tid, vil som regel ha en rimelig god treffprosent, og kan nyttes til planlegging av fjellturer:

  • Meteorologen baserer sine varsler på numeriske prognoser.
  • Værutviklingen kan imidlertid bli annerledes enn det prognosene angir, og ikke alle værtyper lar seg forutsi like godt.
  • Desto lengre fram i tid et varsel går, desto større er usikkerheten. Sørg for å skaffe deg ferske værvarsler - helst daglig.

Korte varsler må utelate informasjon

I fjellet vil som regel skyene komme inn og legge seg helt ned på terrenget, - det blir tåke:

  • Lengden på varslene avgjøres av den tidsrammen radiokanalen stiller til disposisjon. Dermed blir enkelte værelementer ofte utelatt.
  • Et varsel kan lyde: «Sørvest stiv kuling. Tiltykning til snø, seinere yr og regn.» Et slikt varsel innbærer tilførsel av varm luft i høyden. Over snødekt terreng innebærer det blindføre.
  • Selv om tåke ikke eksplisitt blir nevnt i varselet, er det noe en fjellvandrer ofte må resonnere seg fram til når han/hun hører et varsel som innebærer nedbør, - særlig når det er snakk om nedbør fra vest.

God tur!

De fleste som har gått en del i fjellet, har tilegnet seg den erfaring som trengs for å gjennomføre en sikker fjelltur under de fleste værforhold. De vet hvilket vær fjellet har å by på ved vestavær, ved austavær, ved nordavær og sønnavær. De fleste kan tilegne seg mye av den samme erfaringen, ved for eksempel å lese populære fagbøker og ved å snakke med folk som har gått en del i fjellet.

Med litt kunnskap og erfaring som ballast, vil en ha større nytte av værmeldinger og forstå hva de ulike værtyper har å by på. Dermed vil en og kunne lage sitt eget korttidsvarsel.

(Statsmeteorolog Karsten Eitrheim, Meteorologisk institutt)